Tirsdag 1. desember 2020, kl. 13.00-14.15, arrangerer Norsk evalueringsforening webinar om evaluering av byvekstavtalene. Med innledere fra Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble det stilts spørsmål ved hvordan måloppnåelse i byvekstavtalene evalueres og hvordan evaluering brukes i den videre prosessen rundt utviklingen av byvekstavtalene.
Innledere i webinaret var fagdirektør Alberte Marie Ruud fra Vegdirektoratet, utredningsleder Tore Leite fra Kommunal og moderniseringsdepartementet og seniorrådgiver Åse Nossum fra Samferdselsdepartementet.
Byvekstavtalene mellom stat, fylkeskommuner og kommuner inneholder investeringer for flere titalls milliarder i transportinfrastruktur i hver av de fire storbyområdene. Finansiering skjer gjennom bompenger og statlige bidrag. Byvekstavtalene skal bidra til at nullvekstmålet nås og at veksten i persontransporten i byområdene, som alle har stor befolkningsvekst, skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. De skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by og tettstedssentre. Avtalene er komplekse og inneholder mange virkemidler fordelt på ulike nivåer i forvaltningen.
Det er lagt ned et betydelig arbeid fra mange parter over flere år for å utvikle indikatorer for måloppnåelse på ulike deler av byvekstavtalene. Indikatorene som brukes for å måle utvikling mot det overordnede målet om nullvekst i transport og miljø måles kontinuerlig ved å overvåke utviklingen i persontransport, klimagasser, arealbruk, parkering, osv. Målet er at trafikken skal være på samme nivå i 2029 som i referanseåret 2017/2018. For persontransport og klima viser indikatorene en positiv utvikling for de fleste byområder. Avtalene er heller ikke juridisk bindende, men mer å regne for politiske intensjonsavtaler. Om utviklingen ikke er i tråd med de overordnede målene vil det derfor være opp til kommune, fylke og stat å justere virkemiddelbruken slik at målsettingene kan nås.
